Nominal Forms
Infinitive: to embrute
Participle: embruted
Gerund: embruting
Transitiviness: transitive
Hyphenation: em*brute"
Indicative
Present
| I | embrute |
| thou | embrute(e)st |
| he;she;it | embruteth; embrutes |
| we | embrute |
| ye | embrute |
| they | embrute |
Preterit (Past)
| I | embruted |
| thou | embruted(e)st |
| he;she;it | embruted |
| we | embruted |
| ye | embruted |
| they | embruted |
Subjunctive
Present
| I | embrute |
| thou | embrute |
| he;she;it | embrute |
| we | embrute |
| ye | embrute |
| they | embrute |
Preterit (Past)
| I | embruted |
| thou | embruted(e)st |
| he;she;it | embruted |
| we | embruted |
| ye | embruted |
| they | embruted |
Imperative